Kjøp billett

Hva får du hvis du kombinerer Robert Wyatt og Syd Barretts melodikk med de aller beste bitene fra 70-tallets fusion, den løse, lekne følelsen til tidlig Weather Report og det drivende groovet til Return To Forever, og til sist en dæsj av den delikate og ettertenksomme låtskrivingen til progrockband som Caravan og Camel? Nei, du får strengt tatt ikke siste Needlepoint-skiva, men du får i hvert fall et slags referansepunkt. Olaf Olsens trommer ligger lengre framme og trommer opp små virvelvinder av dynamikk inni låtene, mens keyboardist David Wallumrød spiller med en organisk nerve som om lydene vokser ut av jorda. Alt forankres av produsent og bassist Nikolai Hængsle, som i beste Soft Machine-tradisjon ikke er redd for å skru på fuzzen når det trengs, samtidig som det ligger melodi i hver basslinje, mens Bjørn Klakeggs gitar flyter over det hele, binder det sammen og spenner fra myk, myk jazzvarme til vilter rockeheroisme.