Kjøp billett

Malcolm Holcombe spiller på Krøsset 4. mai!

«Malcolm Holcombe scares the living bejesus out of me, as he writes from a place only a true poet knows, and channels ancient mountain tones from dark overgrown hollows where ghosts and spirits moan and plead their cases to the devil”.

Ovenstående sitat er signert Ray Wylie Hubbard, som selv absolutt ikke regnes som noe persilleblad, og så sent som forrige sommer toppet americana-listene med albumet «Tell The Devil I’m Getting There As Fast As I Can». Uansett, Malcolm Holcombe, kanskje det aller største kult-navnet på den samtidige americana-scene, nyter en nesten overjordisk respekt i den dedikerte musikkpressen, og nå kommer han til Krøsset.

Mye av det Holcombe skriver om, har han observert fra kloss hold. Som med mange før Holcombe, gikk karrieren i grøfta før det hele fikk startet. Bare uker før planlagt utgivelse av debutalbumet, ble hele prosjektet lagt på hylla. Holcombe, som allerede slet med en bataljon personlige traumer, forsvant mer og mer i grøfta og tok tilflukt i rusen. Hele livet hans var et eneste stort svart hull, og få trodde han kom til å leve ut måneden. Sånn holdt det på i flere år helt til han fant kjærligheten i en sterk kvinne, som fikk han opp av rennesteinen og inn til rehabilitering, og som i dag er hans kone. Holcombe ble totalavholdsmann, noe han har vært i snart to
tiår.

Holcombe regnes også derfor som en ytterst troverdig formidler for de stemmeløse, de som befinner seg helt nederst på den amerikanske rangstigen. Han har også kuttet alle bånd til den industrialiserte delen av musikkbransjen, og styrer med full
kontroll over sin egen karriere hjemme fra kjøkkenbordet i sitt beskjedne husvære langt oppe i Blue Ridge Mountains, der han en gang kom fra. Tesen «det som ikke dreper deg, styrker deg», ser absolutt ut til å ha sin gyldighet. I hvert fall så lenge det dreier seg om Malcolm Holcombe.

Foto: Jamie Kalikow