Det blir svingende og hardt når de tonesettende britene tar turen innom Oslo med sin djent-betonte progrock. Den mangfoldige rockekonstellasjonen TesseracT har fungert som et motstykke til den lettbeinte populærmusikken siden debuten i 2011. Tiden har alltid vært inne for denne kontrære kvintetten. Men den mer kyniske samtidsbetrakteren vil nok slå fast at bandet er mest nødvendig akkurat nå – i lys av populærmusikkens stadig økende forfall.

TesseracT har alltid marsjert i spissen for prog-rock generelt og djent-sjangeren spesielt. Sammen med svenske Meshuggah, som selvsagt må nevnes i alle slike sammenhenger, har bandet spilt en ledende rolle i utviklingen av en ekstraordinær spin-off fra progressiv metal.

Oftere enn ikke blir denne djent-sjangeren fullstendig fordrevet, på grunn av dens både påståtte og faktiske musikalske kompleksitet. Og visst pokker, TesseracT tilbyr det kompliserte. Men de kommer aldri på polyrytmer, synkopering og lignende bare fordi de kan. Bandets karakteristiske teft for trollbindende melodier, så vel som mystiske ambientmatter og steinharde svingende riff, spiller konsekvent sammen til en musikalsk helhet som er langt større enn summen av delene. Et helhetlig uttrykk av nærmest sakral karakter – langt fra ting som enkel gitarstyling.

Bandet er også kjent for sin forsiktige måte å overføre platenes musikalske magi til livescenen. I tillegg tar de med seg nært beslektede sjangerkolleger i form av tyske Unprocessed og amerikanske The Callous Daoboys, som får privilegiet å varme opp det norske publikumet.

Dette blir rått!