Kjøp billett

Bli med på Klubbdagen på Vulkan Arena 6. august når vi varmer opp til Øyafestivalen!

Vi er stolte av å presentere ni dødsrå band på Vulkan Arena og Pokalen dagen før Øyafestivalen starter i Tøyenparken. Klubbdagen er den desidert beste oppvarmingen til festivalen – og vi håper du tar turen!

Kvelden ser slik ut: 

19.30 –  FROM SCRATCH // Pokalsalen
20.00 –  DE MARVELLS // Vulkan Arena
20.30 –  HUDKREFT // Pokalsalen
21.00 –  TAKOMAHA // Vulkan Arena
21.30 –  MANDALAI LAMAS // Pokalsalen
22.00 –  SYNDROM // Vulkan Arena
22.30 – DARK TIMES // Pokalsalen
23.00 – LEONOV // Vulkan Arena23.30 – OUTER LIMIT LOTUS // Pokalsalen

GRATIS for deg med Øya-pass
125kr + avg. for deg uten Øya-pass

From Scratch (Pokalen)
From Scratch har laget sin helt egen type rock, bestående av uventede vendinger i melodi, blandet med grungy gitarriff. I bakgrunnen av dette flyter lyder av synth som et lim over det hele. De har spilt på flere velkjente arrangementer som Haugenfestivalen og Trænafestivalen. I 2017 kom de med EP-en Maybe We Should Go to Therapy. I fjor kom de med tre singler; Type, Undressing og Real Horrorshow. For From Scratch er det viktig at det ligger et budskap i alle tekstene deres, og de mener dette er minst like viktig som melodien. Dere vil ikke gå glipp av From Scratch, for de kommer til å gi dere en musikkopplevelse dere sent vil glemme!

De Marvells (Vulkan Arena)
De Marvells beveger seg i mange sjangere, selv klarer de ikke å sette pekepinn på eksakt hva de spiller, men rock’n’roll er det uten tvil. Med en vokalist i front som en ung kvinnelig Iggy Pop, drar hun deg inn i et rått 60-talls lydbilde. Resten av bandet tilføyer en dynamikk som på mange måter føles ut som et tidlig Led Zepp/MC5. Med groove og råskap på alle partier og en sugerende bass som følger de pågående trommene. Gitaren legger seg som et eget lim over det hele med en tung og psykedelisk tone. Energien til alle får dette til å bli en konsert du ikke vil gå glipp av.

Hudkreft (Pokalen)
Hudkreft er et politisk engasjert band du bør ha merket deg allerede. De fire jentene spiller dønn ærlig pønk som tar opp en rekke samfunnsaktuelle temaer. De har spilt sammen siden 2016, ga ut to debut-singler i november 2017, og slapp sin første EP fredag 1. februar. 16 åringene har spilt på alt fra Stovner rockefabrikk, til Mono og Chateau Neuf, samt arrangert egen festival to år på rad. Hudkreft er noen å holde øye med!

Takomaha (Vulkan Arena)
Takomaha fikk for alvor vind i seilene etter en konsert for et stappfullt Revolver under Øya festivalens klubbdag i 2018. De har på kort tid og få konserter høstet lovord om sin unike blanding av kraut, drone og rock. Ved hjelp av støy, elektronikk og hypnotiserende gitarer maner de frem et djuvet lydlandskap. Besetningen henter medlemmer fra blant andre Solstorm, Tremoro Tarantura og Yokii.
De slapp i 2018 første smakebit av den etterlengtede fullengderen som kommer i 2019. Fremdeles ikke overbevist? Her er Subjekts dom etter Trondheim Calling: “Med sitt eksperimentelle og kosmiske sound, prydet med samples, gitarer, suggererende bass, og en sterkt visuell estetikk som speiler det gjennomførte lydbildet, appellerer Takomaha til flere deler av persepsjonsanlegget og sansesystemet.” (Ida Madsen Hestman, musikkanmelder)

Mandalai Lamas (Pokalen)
I følge legenden ble Mandalai Lamas i 1967 bortført av aliens da de var på vei ut av “The UFO Club” i London. I over femti år var det ingen som ante hvor de hadde blitt av før de plutselig i 2018 dukket opp i Oslo klare for å fortsette sin gitardrevne, psykedelsike romferd. Om denne historien stemmer eller ikke kan diskuteres, men at Mandalai Lamas har tatt med seg 60-tallet inn i en moderne drakt er utvilsomt. Med tamburiner og rørvreng bringer de deg inn i et helt spesielt musikalsk univers som henter inspirasjon fra mange av rockehistoriens helter. I det siste har bandet vært opptatte i studio og har til tross for et lite budsjett og en Macbook på avveie satt sammen sitt debutalbum på egenhånd, hvor hele prosessen av innspilling og mikset har vært utført av bandet selv.

Syndrom (Vulkan Arena)
Syndrom slapp for kort tid siden ut sitt andre album «Bloodbeats» – seks spor med pilarene godt plantet i den atmosfæriske og eksperimentelle rocken. Mens førsteskiva «Red Skin Melts» var et sløyt, støyende beist som tøyde sjangrenes yttergrenser, framstår «Bloodbeats» mer som en stilstudie i mørke og monotone landskap. Syndrom favner dypt og bredt og serverer en hypnotisk droge som byr på bombastiske rytmer, eksistensiell uro og heldigvis et lite snev av håp.

Dark Times (Pokalen)
Dark Times fulgte i fjor opp den Spellemann-nominerte debuten «Give» med andrealbumet «Tell Me What I Need» (Sheep Chase Records). Plata ble svært godt mottatt av både internasjonal presse som Stereogum og NPR – All Songs Considered og norsk presse. De ble også trukket frem og anbefalt av Metallica-trommis Lars Ulrich på radioprogrammet hans. Andrealbumet tar oss med på en videreutvikling av punkerøttene til bandet. Råheten er intakt, men satt inn i et større lydlandskap som skreller frem et nytt lag av den alternative punken deres. Her er både hardtslående riff og popteft som krysser over i grungete post-punk og garage-rock. Dark Times har tidligere delt scene med band som Turbonegro, No Age, Dead Boys og Iceage. Bandet ble også valgt ut til det offisielle programmet på SXSW-festivalen i 2017, og de kom nettopp hjem fra SPOT-festivalen i Aarhus med sterke lovord på bok fra bl.a. Clash, Drowned in Sound og KEXP Radio. Bandet består av Ann Kristin Traaen, Rikke Marie Fjell Jørgensen og Andrea Barsnes Undset.

Leonov (Vulkan Arena)
Leonov har siden starten i 2010 vært inspirert av det eksistensielle –  i mørket og lidelsen, så vel som håpet og nysgjerrigheten på det som ligger utenfor rekkevidde, i sin post-metal/doom. Oktober 2018 gav bandet ut sitt andre album, med tittelen ”Wake”, som ble gitt ut av Fysisk Format og fikk lovprisning fra anmeldere og musikkbloggere i inn- og utland.  Albumet vitner om at musikken har blitt tyngre, men bandet viderefører også sin kjærlighet for store lydbilder og frimodige bruk av sjangre. Sangene er av industriell størrelse, fullpakket med store gitarer, svevende melodier og en hjemsøkende vokal.
”We’re talking about post-metal which totters on the precipice of sludge, accompanied by excellent and otherworldly vocals of the most rarified sort.” – Heavy Blog Is Heavy
”Jeg tenker ordet kunstverk er beskrivende nok.” Evig Lyttar (Rikke Karlsen)

Outer Limit Lotus (Pokalen)
Outer Limit Lotus (OLL) ble grunnlagt en fullmånenatt høsten 2015 og har siden den gang “blitt en aldri så liten snakkis blant kjennere” (-Klassekampen). Den oslobaserte trioen har etablert seg over hele landet som et suggererende liveband med sin stemningsfulle dommedagsrock. En krystallklar gitar svever over en monoton, insisterende og nærmest ubehagelig tilstedeværende rytmeseksjon. En konstant dobbelvokal, badet i iskald klang, messer om utenforskap, feberdrømmer og scener fra nattlige brist i virkeligheten. Slik utforsker OLL trioformatets dynamiske potensial, fra det luftige til det massive, fra den åpne vidda til kjellermenneskets isolasjon. EPen “Cruising the Old World” fra 2016 ble etterfulgt av debutalbumet “Lotus Eaters” høsten 2018. “En stemningsfull, vakker og speisa plate som fortjener mye mer oppmerksomhet.” skrev magasinet Subjekt da de nominerte albumet til årets musikkutgivelse 2018. Det New York-baserte magasinet Alt Citizen hadde også Lotus Eaters på sin toppliste over utgivelser i 2018, sammen med utgivelser fra blant andre Iceage, Viagra Boys, Shame, Mitski og MGMT. Alt Citizen skriver: (…)this album is timeless in the way that you know while listening to it, that it could easily be picked up a decade from now, and still feel new. (…) It’s the sort of album you can listen to every day, and you will never stop finding something new in the music of Outer Limit Lotus.”